Mads Gilbert – Helten som viste meg hvem de virkelige heltene er.

Salam Alaikum

For noen uker siden fikk jeg en mail tilsendt fra Palestinakomiteen. Den var videresendt fra LO i Stavanger. Det var en invitasjon til Bokbad. Der skulle Dr. Mads Gilbert være å vise lysbilder, snakke om sin nye bok «Natt i Gaza» og så signere bøker til slutt. Jeg la tanken fort fra meg. Dette var i Stavanger. Jeg bor en og en halv til to timer derfra. inkludert en ferge tur. Ingen med vett i behold går først på skolen, så reiser til Stavanger, for å reise tilbake samme kveld. Nei. Jeg bestemte meg for å ikke dra. Tenkte ikke mer på dette. Dagen nærmet seg og jeg fikk mer og mer lyst. Jeg så på invitasjonen igjen g igjen. På søndag sa jeg til en på min venneliste at jeg hadde lyst til å dra. da svarte hun at jeg burde dra. Hun snakket bare pent om han, sa han var jordnær og snakket som en foss. Jeg tenkte at dette blir jo once-in- a- lifetime opplevelse og bestemte meg søndagskveld at jeg reiser, Selv om det kan bli litt vanskelig med bussene.

Nådde akkurat bussen.

Mandag nevnte jeg dette for tre andre jenter. En palestiner, men hun kunne ikke da med meg. En som bor i Stavanger, men barnevakten hennes kom aldri, og en annen, veldig aktiv jente som ivrig sier ja til alt. Viss hun rakk bussen. Jeg kom på bussterminalen 1 minutt før bussen gikk, men tenkte at denne ville jeg ikke ta, jeg vil eventuelt vente på denne jenta så vi kunne reise sammen. Jeg satt en time og ventet på neste. Da den kom så det mørkt ut for min venn. Den kjørte, og jeg ble lei meg på hennes vegne, så sa hun at hun står der- og der, bussen kom dit, men kjørte ikke innom, og hun hev seg i bilen til moren og de kjørte etter. Før tunnelen var det kø, så vi ble litt sinket, men de var i samme køen så de ble sinket de og. Jeg kjente stresset på hennes vegne, spurte om sjåføren kunne vente, hun er rett bak oss nesten, men han var allerede fem minutter forsinket og vi måtte rekke fergen. De kjørte etter oss helt til  bussen skulle betale ferge billetten i luken. Jeg spurte han om hun kunne komme på nå, for hun var bare to biler bak, og det kunne hun. Snakk om flaks, og en fantastisk snill mor hun har. 🙂 så vi rakk hele greiene. For en stresset start som endte fantastisk.

Mads Gilbert.

Vi kom til folkets hus i Stavanger. Når vi hadde entret dørene kom en tredje kvinne som vi var med resten av kvelden. vi snakket litt og bestemte oss for å gå opp trappene til rommet det skulle foregå i. Da vi hadde tatt svingen i trappa så vi ham, jeg kjente sommerfuglene i magen og var spendt som en unge. Der sto HAN. Lille meg så faktisk HAN i virkelig person. Vi kom opp trappa og fikk hilst på han. Den mest fantastiske og respektfulle mannen jeg noen gang har møtt. Han hilste på min venninne, de klemte. Nå er det jo ikke akkurat noe hemmelighet at jeg er muslim, og jeg bruker hijab. Han hilste på meg med «salam Alikum» og tok handa si i en knyttneve på brystet. Jeg kunne ikke la en slik sjanse stikke fra meg og strakk ut labben for å hilse på. Men for en fantastisk respekt han viste. Det er av en sjelden sort, det kan jeg bare si. Da vi fikk snakket oss ferdig, gikk vi inn i salen og satte oss, helt fremst. satt lenge å ventet, spendt på hva han hadde å si.

Klokken gikk mot start og de kom inn og opp på scenen. Å høre på hva denne legen hadde å si var fantastisk. han forklarte mye av det han hadde opplevd fra bombingen nå i sommer. Han kom med masse fakta tall. Og de tallene som satt seg fast i hodet mitt var når han fortalte om at Israel skrøt av at de traff 90% av målene sine. I sommer døde det 521 palestinske barn som følger av bombingen. Dette tilsvarer at 500 av barna var mål for Israelerne. Disse tallene kan jeg bare ikke få ut av hodet mitt. Han viste bilder av splintskader. Dette var veldig sterke bilder. Han var fantastisk med or. Snakket om flere tall. Hva legene og helsepersonellet gjorde. Han sa også at palestinerne er høyt utdannede, de er kunnskaps sultne og smarte mennesker. De er også gjestfrie og inviterte han gjerne på middag. Han sa at hver gang han kom tilbake til Norge derfra, så hadde han lagt på seg.  Noe annet som også gav inntrykk var at han sa, han er ikke helten, men de palestinske legene som bor der, de er født der, oppvokst der og jobber der. Som leger kunne de reist ut av Palestina og fått et bedre liv, men disse menneskene har valgt å bli i sitt hjemland  å hjelpe sitt folk. Og disse legene er de ekte heltene. Jeg ser det så absolutt. Disse legene er ekte helter, men i mine øyne, er fortsatt Gilbert en ekte helt

.IMG_3747

Etter en god stund ble han intervjuet om boken sin «natt i Gaza» som er en slags dagbok fra sommerens krig. Han nevnte igjen noe som satt seg fast i min lille hjerne. Han er en «jule kristen» som han kalte seg selv. Han er ikke muslim, men likevel fastet han sammen med sine kolleger når de jobbet så intenst. For det var måneden ramadan. Han nevnte hvor rørt han ble da legene g ansatte og pasienter som kunne bevege seg, begynte å be når bombene igenn begynte å falle rundt dem. Den religiøsiteten forundret ham. Tilslutt viste han noen film snutter han hadde tatt. Det var få tørre øyekroker når han var ferdig, for å si det mildt.IMG_3757

Når han var ferdig gikk vi bak i salen for å kjøpe boka, for derreter å stå i noe som virket i en evighet for å få den signert. Vi kom oss etterhvert bort til ham og jeg ble helt starstruck. klarte ikke å holde en samtale med han, bare si hvem han skulle signere boken til og om jeg kunne få tatt bilde med han, men for å få ta bildet måtte jeg stille meg i en annen kø for det var fremdeles folk bak oss som ville ha boken signert. Vi sto og var skeptiske til køen, etter som at vi hadde lang vei hjem og en ferge som vi måtte rekke, så jeg spurte han forsiktig om det var greit siden vi var nødt til å dra. Så snill og hyggelig som han er svarte han ja og vi fikk tatt bilder.

IMG_3774

Elise og Mads

IMG_3776

Meg og Mads !

Det var den bestekvelden i mitt liv til nå, og angrer ikke ett sekund på at jeg dro. Tror nok heller jeg hadde angret om jeg ikke hadde dratt.

IMG_3783

Signert av Dr. Mads Gibert «Til Ronja med smil, varme og solidaritet fra Mads Gilbert»

Har dere møtt Mads Gilbert? hva ville dere spurt han om om dere fikk sjansen til å spøre han et hvilke som helst spørsmål?

-Ronja Amina

Charlie

Charlie, en liten glad blandingshund med springfjær i beina.

Dette er familiens nye tilskudd. Han er så stygg at han er søt, men han er kjempe sjarmerende og har en stoooor personlighet. Han er en klok og vis hund også. glad i kos, ekstremt glad i kos egentlig. Hans utseende er nok litt spesielt fordi han er blanding av Chihuahua og kinesisk nakenhund (trolig med hår, litt usikker) men ser mer ut som en gremlin spør du meg 😛

Vi har hatt denne lille krabaten i litt over en uke nå, og allerede fra dag èn var han husvarm. Han er nesten to år gammel. Og ja, den tunga er litt for lang for munnen hans, så han går konstant å strekker tunge. Festlig syns nå jeg 🙂IMG_3695

IMG_3705 IMG_3706

Hva er den snodigste blandingsrasen du har vert borti?

– Ronja Amina

Ferdig

Jeg er nå ferdig med å male å sette inn møbler. Alt jeg mangler er en kontorstol så jeg kan sitte komfortabelt ved skrivebordet mitt når jeg studerer. Jeg er ganske så fornøyd med hvordan det ble.

IMG_3685

Her er TV benken min. Det var den første store møbelet jeg kjøpte da jeg var liten. Jeg var kjempe stolt av meg selv da 😛

IMG_3688

Her driver jeg å skrur opp sovesofaen min. Er skikkelig handywoman jeg 😀

IMG_3689

Her tår sovesofa og TV benk

IMG_3686

På den tomme veggen, står nå skrivebordet mitt.

Jeg har satt inn bordet som hører til sovesofaen og skrivebord og en stol, men gidder ikke å brette ut HELE livet mitt på nettet, så dere får nøye dere med bilder fra ett halvferdig rom, mens jeg koser meg med det helferdige 😉

-Ronja Amina

Det rosa rommet

I dag har jeg begynt på rommet jeg skal ha. Jeg har hatt dette rommet før. Jeg har hatt alle soverommene i dette huset egentlig. Jeg hadde også ett grønt rom da jeg var liten, det fikk bare navnet «det grønne rommet». Det var seriøst grønt. Like grønt som grønnfargen på «Omo» vaskemiddel greiene. Og alle fire veggene var den fargen.

Huset er stort, med tre soverom. Ett som er pappa sitt, ett som er min søsters og ett som er min nieses rom. Altså dette veldig rosa rommet. Pappa fant ut at siden jeg skal være her så lenge, og niesen min så å si aldri er her, kun når lillesøsteren min er her, så kunne de to dele rom så skulle jeg få niesen min sitt. Da han sa dette ble jeg veldig ivrig og tenkte nye farger med en gang. For ærlig talt, hvem(voksen) orker å sove i ett rom man kan få tannverk av å være i. Ja, for den rosa fargen er så sukkersøt at en nesten får det. Så da dro vi avgårde og handlet maling. Jeg valgte malingen Sans, den er en lys fin beige farge. Nye gardiner kjøpte jeg også. Måtte henge de opp med en gang jeg kom hjem for å se hvordan det så ut. Ble fornøyd. men de le tatt ned igjen da når jeg sulle begynne å male.

IMG_3676

Rot, gardinene er de nye jeg kjøpte som jeg bare måtte teste ut!

Først måtte jeg rydde ut alle lekene til niesen min. Utrolig mye dritt sånne småunger har, selv hos sine besteforeldre. Haha. Jeg satte det i bokser i gangen utenfor rommet, de skal inn på ett annet rom, så vi har ikke kasta hu helt utav huset.

IMG_3677

Mere rot, sukkerspin rosaaaaaaaa

Det var skikkelig stress å tape til alle hjørner på gulvet og oppe i taket og teipe fast den plastikken. Når jeg begynte å male, så jeg rask at det var verdt det. Det ble mange dråper på gulvet kan man si.

IMG_3680

Tape og plastikk, kommer til å ha mareritt om det i natt.

IMG_3681

Begynner å bli en annen farge, Tommel opp!

IMG_3682

En vegg, ett lag. Får ta resten i morra.

Håper alle dere andre har hatt en fin lørdag også. Og fremdeles har det.

Har noen av dere hatt en crazy farge på soverommet?

-Ronja Amina